Jenta med to ansikt
9 november 1995 ble starten på marerittet som endret mitt og min families liv en MR røntgen viste at jeg hadde kreft, hjernesvulst i lillehjernen og jeg var da 9 år. Etter operasjonen 10 nov, etter det jeg husker å ha hørt, hadde legene kuttet over en nerve til ansiktet og jeg fikk en ansikts parese på venstre side og for dem som vil ha det på Norsk så betyr det at ingen muskler lever (sikkert et finere ord for det men dette er mine ord) men jeg har følelse der noe som kanskje er litt rart.?
Ofte sier eller skriver at jeg skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake til 9 november 95 og endre på alt men, det jeg egentlig vil er jo bare å kunne endre på det legene gjorde med ansiktet mitt så jeg slippper å se meg selv som halvt om halvt på mine dårlige dager. Selv om jeg har verdens beste mann som elsker meg som og for den jeg er og verdens beste familie som er glad i meg og alle sier at de ikke ser den delen av meg lenger så ser jeg den og jeg ser den hver dag når jeg ser meg i speilet. Noen dager bryr jeg meg ikke og tenker det familien tenker men, på mine dårlige dager ser jeg den en jente med to ansikter
Høres kansje klisje ut men, på tv 2 serien Sykt perfekt var det en jente som sa «jeg må være flink for jeg har ikke utseende å spille på» sånn føler jeg det på mine dårlige tunge dager.
En av dagene jeg kunne legge alt bakmeg og glemme litt å nyte dagen som en prinsesse og midt punkt!!
Jeg har gjennom gått MANGE operasjoner med årene for å prøve å få venstre siden i ansiktet tilbake eller hvertfall smilet men, så dum og etter på klok som jeg er så har jeg funnet ut AAAALT FORSENT at det er jo ikke Smilet jeg vil ha tilbake for uansett hvor mange operasjoner jeg tar for akkurat det kommer jo venstre siden i ansiktet til å være ulik høyre og det er jo det jeg sliter med. Det jeg vil er bare drømmen om å våkne opp til mitt utseende før alt dette styret startet.
Men jeg tror ikke jeg ville vært foruten sykdommen jeg har vært igjennom. Ikke missforstå meg mener ikke all behandling å operasjoner å dritt å møkk men, det at jeg har vært medlem i kreftforeningen for kreftsykebarn og ungdomsgruppa i kreft foreningen for eksempel som gjort at jeg har vært med på og opplevd mange ting jeg ikke ville gjort ellers. Som et år der jeg ble plukket ut for å være med på en camp i Ireland.(et barn i hvertland i europa elller noe) Jeg ville helt sikkert ikke hatt det nære spesielle båndet jeg har til min familie og alle jeg er glad i og jeg hadde ant ikke blitt den personen jeg er i dag som sipper bare hun ser en disney film eller en film med hunder i hehehe og tror jeg heller ikke hadde blitt hun som verdsetter de små ting som andre overser eller ikke bryr seg om. Hadde kansje ikke blitt den kreative personen heller som lager fine kort og gode kaker 😜 og en ting er ganske sikkert og det er jeg og Ole enig i og det er at vi garantert ikke hadde funnet hverandre, giftet oss og kjøpt fin leilighet (som gjerne kunnet vært større) og to små fine vovser. SÅÅ Neste på lista nå er å vinne jackpot i lotto og kjøpe drømme hus/leilighet!!
Å den som skal ha æren for at jeg er den jeg er i dag er selvfølgelig familie og mannen min+++men også Nikita min første egne hund jeg fikk da jeg flyttet hit opptil Ålesund hun har gjort mer enn det psykologer og leger+++ hadde klart å gjøre det er jeg sikker på!!
Så da er mange drømmer oppfylt som jeg for 10 år siden ikke hadde turt å tenke på jeg ikke eide selvtillit eller noe jeg var så ødelagt av mobbing skikkanering og all den driten der! ALT lå på bånn!! Og jeg kan med Hånden på hjertet si at unger er ganske «ondskaps fulle» når det gjelder folk som er annerledes på alle mulige måter men, det enkelte foreldre ikke sjønnerer at de har et ansvar å det er å lære barna sine å ikke glane på folk som om de skulle vært mars boere eller noe for det er utrolig irriterende å plagsomt og ikke minst sårende for oss å føle at vi ikke hører til i denne verden for vi ser ikke ut som alle andre. Så hvor ble da av ordtaket » bra at ikke alle er like»??
Å enkelte av dere voksne er ikke så veldig me bedre enn barn når det kommer til glaning og skikkanering altså dere er kansje bedre på å skjule det og det der…..Tror dere!! men vi som opplever dette daglig merker oss trifks og fiks som folk finner på for at vi ikke skal merke sånt så dere er BUSTA Og for guds skyld skjerp dere dere skal liksom være et forbilde for barn, barnebarn, nieser+++
Vi er nå i 2016 og forskerne finner ut alt mulig sprøtt og rart å ting vi blir oppgitt og frustrert over og i mote verden er jo ALT mulig lov der finnes det ikke grenser og politikere tar jo valg og bestemmelser som ikke ligner grisen SÅ HVORFOR skal ikke vi da som er annerledes få leve med det og heller få høre at det er bra å være annerledes?
Snakker jeg for ALLE som er annerledes uansett hva det måtte være.
