Bloggnorge.com // Mitt scrappehjørne
Start blogg

Mitt scrappehjørne

Just another Bloggnorge – Gratis blogg site

Kategori: Skrivestund

Andre og siste dag av studie

Kategori: Skrivestund | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 30. januar , 2019 kl. 00:53

Siste jeg gjorde i går var at jeg var på hørsel test  på Majorstua og så tok jeg t banen til pappa der det for det meste bare ble rydding til noen skulle komme å ta bilder av leiligheten  blir litt  vemodig at han skal selge…ble en liiiten tur på ikea å.i

 I dag kjørte pappa meg til Radiumhospitalet der dagen startet kl 0835-1100  ca med en kognitiv test hos en  nevropsykolog for å sjekke konsentrasjons evnen og det der.

Det varen test jeg  synes var morsom   det  var et ark med mange små  firkanter på rekke å rad  i fargene rød grønn og blå  og de kunne stå etter hverandre og de kunne stå annahver rød og grønn eller grønn og blå og man skulle si fargene på firkantene fortest mulig linje etter linje ohgså vardet et ark  med samme fargene men da sto det skrevet blå med rød skrift grønn med blå og blå med grønn skrift osv og her skulle man  si fragen på skriften og ikke den fargen det sto skrevet  og et ark som var motsatt hvor man skulle si fargen som var skrevet ikke fargen den var skrevet i.

Tok en smak og lukte test å og der fikk jeg til bake meld om at jeg kunne blitt spor hund  og super kokk.😊

Siste besøket var  hos en vanlig lege der viskulle snakkee litt om  det som hadde skjedd de siste dagene han  tok litt tester og  vi kunne spørre og fikk på det vi lurte på. Jeg skal også følges  nøyere opp av leger  og ikke bare fastlegen, som jeg begynner å tvile litt på nå siden han ikke klarer å sette seg inn i situsjonen til Ole.

Blant annet en leger som  har bedre peiling på dette med stoffskifte ++.

Øre nese hals lege da strålingen kan gi gråstær og jeg har visst dårligere hørsel enn det jeg trodde.

Hudlege siden jeg har litt mer enn tre føflekker  og strålingen  brenner huden eller hva han kalte det.

Og en av mine største glede en pedagog😡😟

Også noen fler leger oppå der igjen som jeg ikke husker.

så nå er jeg utslitt og skal sitte i stolen til jeg skal legge meg….jeg kan jo drømme da!!

Ha en fin dag videre allesammen😘😘

Annonser

Første dag av studie

Kategori: Skrivestund | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 30. januar , 2019 kl. 00:52

Tidligere i år  sa jeg Ja til å Være med på et KOS MET studie for de som hadde hjernesvulst mellom 1976 og 2013 og nå var jeg hos mamma og ingen vei tilbake.

Ble vekt 0530 i dag og dette var synet som møtte meg.

Og vi snakker 11 mai😡

Jeg og mamma Kjørte hjemme fra 0545 ca trekvarter før tia og vi var fremme en time før men, i dag tok vi ingen sjanser.

Møtte opp på barnemedisinsk poliklinikk der jeg møtte en til som hadde hatt samme som meg og det var koslig😊Etterhvert kom det en sykesøster å PG tok oss med til laben der det ble blodprøve….16 glass😱🤔😷 etter det spiste vi frokost  de hadde jo tappet oss for en del blod så  vi måtte ha litt energi  før det ble røntgen av kjeven for å sjekke røttene på tennene o bentetthets måling for å sjekke benskjørhet å det.

Så her gikk det fort i svingene

Så spiste vi lunch på riksen regning før mamma dro videre så ble det litt venting til og nå sitter vi i drosje til majorstu huset der vi skal ta hørsel test så drar vi hver vår vei. Jeg til pappa og sykesøster og Torstein tilbake til sykehuset. Fikk tilbud om hotell jeg å men benytter meg heller av hotell pappa😊😂😘

Så får vi se hva morgen dagen bringer på Radiumhospitalet pitalet😊

Ha en fin dag klem klem😘😘

Annonser

Heisann heisann Montebello.

Kategori: Skrivestund | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 30. januar , 2019 kl. 00:47

Fredag for snart en uke siden dro jeg , Ole og våre to pelsbarn med bussen fra Ålebyen til Åndalsnes og tog fra Åndalsnes til Dombås og da vi skulle av toget i Dombås hadde yngstemann klart å åpne burdøra så han hadde tenkt å ta seg en tur….alene…. men heldigvis fikk jeg tak i han i siste liten , ellers hadde det nok blitt en spennende jogge tur på oss.

Så vi kom nå oss på toget fra Dombås til Otta der vi ble hentet av mamma som skulle ta med hundene ned til Nannestad og kjøre oss til montebello.

Heeelt fornøyd var hun vel ikke da vi var forsent ute å bestille tog billetter fra Dombås til Lillehammer😬🙈

Siste stykket opp til Mesnali Montebello senteret ble vi liggende bak en bo bil og det ble litt for treigt for mamma så tilslutt ble det bånngass og forbikjøring…da var det nok😂😂😂

Kurset vi er på heter hjernesvulst og de andre som er her har /har hatt en annen hjernesvulst enn meg og nesten ny operert/ behandlet.min svulst het melodublastom mest barn som får den.( fint navn skal den ha🤬😡) de fleste her har/har hatt  glioblastom og dessverre har noen nivå 4.

Men jeg har lært så mye av de foredragene vi har vært på, gruppe arbeid der vi har diskutert forskjellig tema+++ eneste gangen jeg holdt på å drite på megvar første dag i gruppene skulle stå foran hele bøtteballetten og presantere seg . Greit å stå foran folk men sånne små ting blir bare kleint å flaut.

Å vi har truffet så mange hyggelige mennesker … skulle ønske jeg kunne ta med meg alle til Ålesund 🙈🙈Mamma henter jo oss med stor varebil så kan jo bare hive alle baki🙈🙈😂😂

Spørs om de er enig da. 😂🙈😬

Men maten her kan jo diskuteres… go mat det er det men spesiel. Kryddre maten gjør de ikke med hensyn til de som ikke liker så krydret mat så da blir det veldig tamm smak for oss andre å i dessertene er det ikke så mye som et sukker korn mer andre søtninger. Ikke det at vi MÅÅÅ ha sukker men vi kreft pasienter dør ikke avbittelitt smak i desserten eller kaka eller hva det er.

Og hvis du er en av de som også tror å mener at sukker mater kreftcellene er ikke det sant det fikk vi vite sist vi var her.

I kveld var det lavvo kveld. Det er en kjempe fin lavvo her som er blitt bygget av gave penger de har mye rundt selve senteret som er bygget å laget de siste årene av gave penger som et fint lyst hus og stier++

I dag var det quiz og laget vårt vant dessverre ikke. Men koselig det var det 100%. Kunne hatt flere sånne kvelder 👍👍 pluss at vi fikk fylt på sukkerlagrene våre😂

Og etter lavvo og quiz ble det et lite kveldsbad i bassenget som har 31 grader i vannet så der er det ikke noe å klage på👍

Så nå blir det natta fra meg må lade batteriene😜fått vite at jeg kan forvente meg bursdags sang i morra i matsalen hvertfall men når vet jeg ikke😬😬😬jeg synes det er kjempe hyggelig ikke missforstå jeg synes bare det er så flaut🙈🙈

Natta og sove godt allesammen.

Vi Var her  tidligere i sommer å da med den gjengen som var med på  et KOS MET studie  i Oslo.

ha en fin kveld.

Annonser

Noen tok drømmelivet mitt

Kategori: Skrivestund | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 30. januar , 2019 kl. 00:38

Noen tok drømme livet mitt.

Jeg bare satt der og grein eller jeg gjorde ikke det heller tårene bare rant nedover kinnet en etter en mens klumpen i halsen ble større.Så plutselig svalnet det liksom en liten stund før tårene presset på igjen.
Tankene fløy rundt hode mitt tenkte på alle på min alder som har eller venter på det livet jeg så kjært måtte legge fra meg.

Jeg ble sammen med Ole Kristian juli 2010.(Morsom historie)

Vi hadde ikke snakket om det  men, det var noe vi begge drømte om det visste vi.

Drømmen om stifte familie om å  gå på baby avd på H&M Å å se på baby klær, barnevogn, seng ++

Men det  var visst noe som klarte å kuse den drømmen snu livet mitt opp ned og skulle bestemme hvordan livet mitt skulle bli.Jeg vet  at man selv bestemmer hvordan livet skal bli og det der  men, når man har gått i flere år å drømt om et A4 liv med mann barn ++ og plutselig finner ut at man orker ikke halvparten av det man trodde og i tillegg får det slengt i tryne av deg selv  at det livet kan du ikke få finn deg et nytt liv som passer for deg gjør ting du klarer drømme livet ditt har noen andre fått.

Det er tungt å ta innover seg.Plutselig er det noe man ikke har bestemt selv eller har kotrollen over som BANG bestemmer at  nå er livet du levde  fra 1986-1995  over finn deg et nytt.

Vi har to hunder nå som er pelsbarna våre som vi ikke kunne levd uten dem. de får masse masse masse kos og oppmerksom het hver dag, mat ,vann, turer og godbitene vet de hvor er så hvis jeg eller Ole har vært litt dumme vet han eldste hvor han skal gå å sette deg å se på oss med stoore dådyrøyne å se veldig stakkarslig ut.

Om natta får de sove i senga som regel men, små hunder tar veeeeldig stor  plass.

Uretferdig hvordan en ting kan ødelegge så mye og knuse drømmer i tusen biter.

Det holder jo ikke meg en gang

Kategori: Skrivestund | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 30. januar , 2019 kl. 00:28

I et innlegg  som jeg skrev som het  jenta med to ansikter skrev jeg om hjernesvulsten i 95 og  ansikts paresen min som ikke så mange ikke ville godta. I dag skal jeg dele en historie fra 2009 for jeg har ikke hatt kreft bare en gang.

Hei på dere allesammen.

I 2009 etter en time hos fastlegen ble jeg henvist til  Ålesund sykehus. (Bryst diagnogisksenter)

Jeg skulle ta en biopsi prøve og jeg visste ikke hva det var  og det tror jeg bare var bra for

etter alt det jeg gikk gjennom i 95/96 og tiden etter  er smerte ting det værste jeg vet

jeg kan grue meg  fra jeg står opptil jeg legger meg. bare det å ta av plaster,

bandasjer, fjerne sting, smøre på salve på et sår+++ jeg kan ligge å  vri meg i

gråt  og ikke få sove på mange timer  for jeg gruer meg så.

Så ja veldig bra jeg ikke hadde gjennom gått en biopsi prøve før for det var ikke

godt de måtte stikke en tykk nål  gjennom huden på halsen og få ut en liten

bit av skjoldbrusk kjertelen og de klarte det ikke første gangen  så da måtte

de prøve en gang til!! Ikke skulle jeg røre på meg og heller ikke svelge å ingentinge

av det er mulig når du ligger med en pute under halsen og hodet bakover i en

nedoverbakke nesten  og tårene triller.

Ferdig med marerittet var det inn å snakke med legen, noe jeg hadde veldig lyst til

etter det han hadde gjort, det eneste jeg husker han sa var jeg måtte ta med noen

neste gang jeg skulle inn og få svar på prøven.

Tanta mi ble med inn hentet meg på jobb også bar det inn på sykehuset IGJEN

og  Brystdiagnosisk senter synes fortsatt det er et rart navn for å sjekke noe i halsen.

Jeg husker ikke så mye annet at når vi kom inn til legen så var det

«du har kreft i skjold brusk kjertelen» og noe snakk om at jeg måtte opp

til Trondhjem å operere men heldigvis  holdt jeg på med  ansikt operasjoner

så vi fikk ordnet det  så jeg ble operert i Oslo. Da vi skulle gå  måtte vi jo innom

skranken å få  giroen på 350 kr , Stakkars tenk om vi hadde glemt det, og det jeg sa

høyt da og litt sur og oppgitt og forbannet var «TUUUSEN TAKK, betale for dårlig nytt!»

Etter legetimen måtte jeg ned å ta blodprøve da husker jeg at jeg ringte mamma

og overbringte dårlig hun begynte selv følgelig å  gråte,

datteren hadde fått kreft for  andre gang men, tante fikk ta resten for jeg klarte ikke.

Mamma og de hadde en snill nabo da som jobbet på aker sykehus som hjalp oss

så jeg ble lagt inn og operert ganske fort. (Hvertfall etter det jeg husker:-) )

Hele skjoldbrusk kjertelen ble operert vekk  og en stund senere var det tid for Jod kur

først måtte vi prate med en lege som vanlig  eneste jeg husker da det er at han sier

at jeg må ta en sprøyte i rumpa dagene frem over  og fra meg kommer det litt sånn forsiktig

«Jeg kan ikke få den i armen?» han gikk å hørte og det viste seg at det var greit

og  da var det en letta Benedicte som gikk videre opp til avdelingen!

Oppe på avd  fikk jeg et rom å en sykepleier skulle snakke med oss på slutten av samtalen

sa hun «da kan du ta av deg buksa å legge deg på sengen skal du få sprøyte»

fra en litt nervøs sta  Benedicte kom det «Jammen jeg fikk vite jeg kunne ta den i armen»

«du må ta den i rompa»  «nei jeg ska ha den i armen» og sånn gikk det vel et par ganger

men, seieren gikk nok til meg hehehe og fra mamma kom det «jeg har aldri sett det så sta» .

Men den JODén det er noe av det værste jeg har drukket i hele mitt liv!!

Nå har jeg ikke smakt  utgått melk med klumper i eller noe sånt altså men,

dette her smakte jo som  råttent utgått vann som noen hadde latt så ute i en tett flake

også helt oppi noe mer råttent,  helt pyton!!

Kom en positiv ting ut av det da i tillegg til at det tok knekken på kreften

og det var at jeg lærte å hekle.

Nå Går jeg på levaxin daglig og skulle ønske at jeg kunne spole tiden til bake

og  høre at legene sa at du kommer til å ha vansker med å gå ned i vekt eller noe

så kansje jeg hadde  vært flinkere og kunne holdt den sjokolade avhengigheten min!!

Ha en fin kveld videre allesammen :-D kos og klems

Venner ble ikke en del av livet lenger

Kategori: Skrivestund | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 30. januar , 2019 kl. 00:24

Når jeg kom tilbake på skolen etter  en laangt sykehus opphold med  medisiner, leger, operasjoner+++ hadde jeg assistentene som hjalp meg på skolen i gymmen , i fri minuttene og i timene men, når de  forsvant begynte erting og mobbingen så smått.Faktisk beste skole årene var på barneskolen gikk på en liten barne skole med 300 elever og der var de blitt godt informert det begynnte vel mer  som at  klasse kamerater og venninner ikke visste hvordan de skulle  være mot meg og begynte heller å  være sammen med andre og overse meg.Til slutt fant jeg å ut at  jeg hadde ingen venner igjen hvertfall ikke  på fritiden så da ble rommet hjemme en trofastvenn.

De skjønte ikke at jeg var den samme bare opplevd noe som gjorde at jeg trengte  venner mer nå enn noen gang.

Husker jeg hadde en del samtaler med klasse forstander om jeg heller kunne sitte inne i friminuttene  for jeg ville ikke være den som sto  i skolegården uten noen å leke med.

På ungdomsskolen  kom jeg i klasse med veldig mange fra barneskolen  og det var  bra da jeg kan bruke uker om ikke mnd på å  føle meg trygg i en gruppe eller da klasse.

Men det varte jo ikke så lenge da før de andre  ble bedre kjent med hverandre dannet seg venne gjenger og  hvis jeg da fant noen å «henge» med ble jeg bare  hun som hang etter som det femte hjule på vogna som ingen la merke til eller snakket med.

Var en jente i klassen som ble min Venninne men, vi var liksom like «populær» og vi var jo egentlig ganske ulike men, det  det ble vi som hang sammen på skolen og i  fritiden vi hadde jo ikke noen andre.

De to første årene på ungdomskole var like fine som på barne skolen. jeg fikk den hjelpen jeg trengte vi hadde jevnlige møter med lærerne så det var dette med  utfrysning fra  de som hadde vært vennene mine en gang som  ble problemet…..IGJEN.

Da jeg skulle begynne i tiende flyttet vi til Nannestad og ikke hvor som helst  det ble huset lengst inne i skogen var vel  6 bebodde hus som var naboene våre og lite visste vi å at  de jeg skulle gå i klasse med bodde  flere km i motsatt rettning.

Så da jeg begynnte på skole der fikk jeg jo venner men, da bare på skolen som jeg var vant til.en jente i klassen hadde å en pappa i  Oslo  så hver gang jeg skulle til pappa så fikk jeg hvertfall  selskap på bussen. En buss tur på 1 t 30 min.

 Videre gående ble mine  to værste år med fake venner som brukte deg for penger eller for at de  mente at jeg så ut som en dust så da hadde jeg vel ikke noe mellom øra eller  bare brukte meg som en reserve venn de to min  venninna dems var borte  og så var det bare GOODBYE. Jeg var liksom ikke god nok for dem for jeg  brydde meg ikke om klær å sko å sminke å gutter å de tingene man tydeligvis skal på i den alderen der.Eller gutter var vel et tema  jeg er jo jente hehe men, ikke sånn som de så på gutter.

Eneste måten jeg holdt kontakt med venninner fra Oslo var jo tlf, sms og det selvfølgelig men også de gangene jeg var i Oslo så arrangerte jeg også en samling med kamerater og venninner på Egon eller Peppes eller om sommeren hadde vi samling på stranden med  musikk og bading og sol.. kjempe koslig!! (dumt man blir voksen sånn sett med at man  flytter++ også bare flyyr minnene bort)

Nå bor jeg  i Ålesund  Giftet meg med Ole for tre år siden  vi har egen leilighet og to nydelige hunder. Har ikke så mange flere venner enn da jeg sluttet på skolen men jeg har Ole, hundene mine og familien min og det er det viktigste.

Ha en fin dag😊

Jenta med to ansikt

Kategori: Skrivestund | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 30. januar , 2019 kl. 00:01
9 november 1995 ble starten på marerittet som endret mitt og min families liv en MR røntgen viste at jeg hadde kreft, hjernesvulst i lillehjernen  og jeg var da 9 år. Etter operasjonen 10 nov, etter det jeg husker å ha hørt, hadde legene kuttet over en nerve til ansiktet og jeg fikk en ansikts parese på venstre side og for dem som vil ha det på Norsk så betyr det at ingen muskler lever (sikkert et finere ord for det men  dette er mine ord) men jeg har følelse der noe som kanskje er litt rart.?
Ofte sier eller skriver  at jeg skulle ønske jeg  kunne skru tiden tilbake  til 9 november 95 og endre på alt men, det jeg egentlig vil er jo bare å  kunne endre på det legene gjorde med ansiktet mitt så jeg slippper å se meg selv som halvt om halvt på mine dårlige dager.  Selv om jeg har verdens beste mann som elsker meg som og for den jeg er  og verdens beste familie som er  glad i meg og alle sier at de ikke ser  den delen av meg lenger så ser jeg den og jeg ser den hver dag når jeg ser meg i speilet. Noen dager bryr jeg meg ikke og tenker det familien tenker men, på mine dårlige dager  ser jeg den  en jente med to ansikter
Høres kansje klisje ut men, på tv 2 serien  Sykt perfekt var det en jente som sa «jeg må  være flink for jeg har ikke utseende å spille på» sånn føler jeg det på mine dårlige tunge dager.

 En av dagene jeg kunne  legge alt bakmeg  og glemme litt  å nyte dagen som en prinsesse og midt punkt!!
Jeg har gjennom gått MANGE operasjoner med årene for å prøve å  få  venstre siden i ansiktet tilbake eller hvertfall smilet men, så dum og etter på klok som jeg er så  har jeg  funnet ut  AAAALT FORSENT at det er jo ikke Smilet jeg vil ha tilbake  for uansett hvor mange operasjoner jeg tar for akkurat det kommer jo venstre siden i ansiktet til å være ulik høyre og det er jo det jeg sliter med. Det jeg vil er bare drømmen om å våkne opp til  mitt utseende før alt dette styret startet.
Men jeg tror ikke jeg  ville vært foruten  sykdommen jeg har vært igjennom. Ikke missforstå meg mener ikke  all behandling å operasjoner å dritt å møkk  men,  det at jeg har vært medlem i kreftforeningen for kreftsykebarn og ungdomsgruppa i kreft foreningen  for eksempel som gjort at jeg har vært med på og opplevd  mange ting  jeg ikke ville gjort ellers. Som et år der jeg ble plukket ut for å være med på en camp i Ireland.(et barn i hvertland i europa elller noe) Jeg  ville helt sikkert ikke hatt det nære spesielle båndet jeg har til min familie og alle jeg er glad i  og jeg hadde ant ikke blitt den personen jeg er i dag som sipper bare hun ser en disney film eller en film med hunder i hehehe og  tror jeg heller ikke hadde blitt hun som verdsetter de små ting som andre overser eller ikke bryr seg om. Hadde  kansje ikke blitt  den kreative personen heller som lager fine kort og  gode kaker 😜 og en ting er ganske sikkert og det er jeg og Ole enig i  og det er at vi garantert ikke hadde funnet hverandre, giftet oss og kjøpt fin leilighet (som gjerne kunnet vært større) og to små  fine vovser. SÅÅ Neste på lista nå er å vinne jackpot i lotto og kjøpe drømme hus/leilighet!!
Å den som skal ha æren for at jeg er den jeg er i dag er selvfølgelig familie og mannen min+++men også Nikita min første egne hund jeg fikk da jeg flyttet hit opptil Ålesund hun har gjort mer enn det  psykologer og leger+++ hadde klart å gjøre det er jeg sikker på!!
Så da er  mange drømmer oppfylt som jeg for 10 år siden ikke hadde turt å tenke på  jeg ikke eide selvtillit eller noe jeg var så ødelagt  av mobbing  skikkanering og all den driten der! ALT lå på bånn!! Og jeg kan med Hånden på hjertet si at unger er ganske  «ondskaps fulle» når det gjelder folk som er annerledes på alle mulige måter men,  det enkelte foreldre ikke sjønnerer at de har et ansvar å  det er å  lære barna sine å ikke glane på folk  som om de  skulle vært  mars boere eller noe for det er utrolig irriterende å plagsomt og ikke minst sårende for oss å føle  at vi ikke hører til i denne verden for vi ser ikke ut som alle andre. Så hvor ble da av ordtaket » bra at ikke alle er like»??
Å enkelte av dere voksne er ikke så veldig me bedre enn barn når det kommer til glaning og skikkanering altså  dere er kansje bedre på å skjule det og det der…..Tror dere!! men vi som  opplever dette daglig merker oss trifks og fiks som folk finner på for at vi ikke skal merke sånt så dere er  BUSTA Og for guds skyld skjerp dere dere skal liksom være et forbilde for barn, barnebarn, nieser+++
Vi er nå i 2016 og forskerne finner  ut alt mulig sprøtt og rart å ting vi blir oppgitt og frustrert over og i mote verden er jo ALT mulig lov der finnes det ikke grenser og politikere tar jo valg og bestemmelser  som ikke ligner grisen SÅ HVORFOR skal ikke vi da som er annerledes få leve med det og heller få høre at det er bra å være annerledes?
Snakker jeg for ALLE som er annerledes uansett hva det måtte være.
 
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.