I et innlegg som jeg skrev som het jenta med to ansikter skrev jeg om hjernesvulsten i 95 og ansikts paresen min som ikke så mange ikke ville godta. I dag skal jeg dele en historie fra 2009 for jeg har ikke hatt kreft bare en gang.
I 2009 etter en time hos fastlegen ble jeg henvist til Ålesund sykehus. (Bryst diagnogisksenter)
Jeg skulle ta en biopsi prøve og jeg visste ikke hva det var og det tror jeg bare var bra for
etter alt det jeg gikk gjennom i 95/96 og tiden etter er smerte ting det værste jeg vet
jeg kan grue meg fra jeg står opptil jeg legger meg. bare det å ta av plaster,
bandasjer, fjerne sting, smøre på salve på et sår+++ jeg kan ligge å vri meg i
gråt og ikke få sove på mange timer for jeg gruer meg så.
Så ja veldig bra jeg ikke hadde gjennom gått en biopsi prøve før for det var ikke
godt de måtte stikke en tykk nål gjennom huden på halsen og få ut en liten
bit av skjoldbrusk kjertelen og de klarte det ikke første gangen så da måtte
de prøve en gang til!! Ikke skulle jeg røre på meg og heller ikke svelge å ingentinge
av det er mulig når du ligger med en pute under halsen og hodet bakover i en
nedoverbakke nesten og tårene triller.
Ferdig med marerittet var det inn å snakke med legen, noe jeg hadde veldig lyst til
etter det han hadde gjort, det eneste jeg husker han sa var jeg måtte ta med noen
neste gang jeg skulle inn og få svar på prøven.
Tanta mi ble med inn hentet meg på jobb også bar det inn på sykehuset IGJEN
og Brystdiagnosisk senter synes fortsatt det er et rart navn for å sjekke noe i halsen.
Jeg husker ikke så mye annet at når vi kom inn til legen så var det
«du har kreft i skjold brusk kjertelen» og noe snakk om at jeg måtte opp
til Trondhjem å operere men heldigvis holdt jeg på med ansikt operasjoner
så vi fikk ordnet det så jeg ble operert i Oslo. Da vi skulle gå måtte vi jo innom
skranken å få giroen på 350 kr , Stakkars tenk om vi hadde glemt det, og det jeg sa
høyt da og litt sur og oppgitt og forbannet var «TUUUSEN TAKK, betale for dårlig nytt!»
Etter legetimen måtte jeg ned å ta blodprøve da husker jeg at jeg ringte mamma
og overbringte dårlig hun begynte selv følgelig å gråte,
datteren hadde fått kreft for andre gang men, tante fikk ta resten for jeg klarte ikke.
Mamma og de hadde en snill nabo da som jobbet på aker sykehus som hjalp oss
så jeg ble lagt inn og operert ganske fort. (Hvertfall etter det jeg husker:-) )
Hele skjoldbrusk kjertelen ble operert vekk og en stund senere var det tid for Jod kur
først måtte vi prate med en lege som vanlig eneste jeg husker da det er at han sier
at jeg må ta en sprøyte i rumpa dagene frem over og fra meg kommer det litt sånn forsiktig
«Jeg kan ikke få den i armen?» han gikk å hørte og det viste seg at det var greit
og da var det en letta Benedicte som gikk videre opp til avdelingen!
Oppe på avd fikk jeg et rom å en sykepleier skulle snakke med oss på slutten av samtalen
sa hun «da kan du ta av deg buksa å legge deg på sengen skal du få sprøyte»
fra en litt nervøs sta Benedicte kom det «Jammen jeg fikk vite jeg kunne ta den i armen»
«du må ta den i rompa» «nei jeg ska ha den i armen» og sånn gikk det vel et par ganger
men, seieren gikk nok til meg hehehe og fra mamma kom det «jeg har aldri sett det så sta» .
Men den JODén det er noe av det værste jeg har drukket i hele mitt liv!!
Nå har jeg ikke smakt utgått melk med klumper i eller noe sånt altså men,
dette her smakte jo som råttent utgått vann som noen hadde latt så ute i en tett flake
også helt oppi noe mer råttent, helt pyton!!
Kom en positiv ting ut av det da i tillegg til at det tok knekken på kreften
og det var at jeg lærte å hekle.
Nå Går jeg på levaxin daglig og skulle ønske at jeg kunne spole tiden til bake
og høre at legene sa at du kommer til å ha vansker med å gå ned i vekt eller noe
så kansje jeg hadde vært flinkere og kunne holdt den sjokolade avhengigheten min!!
Ha en fin kveld videre allesammen :-D kos og klems
