Mitt scrappehjørne

I et innlegg  som jeg skrev som het  jenta med to ansikter skrev jeg om hjernesvulsten i 95 og  ansikts paresen min som ikke så mange ikke ville godta. I dag skal jeg dele en historie fra 2009 for jeg har ikke hatt kreft bare en gang.

Hei på dere allesammen.

I 2009 etter en time hos fastlegen ble jeg henvist til  Ålesund sykehus. (Bryst diagnogisksenter)

Jeg skulle ta en biopsi prøve og jeg visste ikke hva det var  og det tror jeg bare var bra for

etter alt det jeg gikk gjennom i 95/96 og tiden etter  er smerte ting det værste jeg vet

jeg kan grue meg  fra jeg står opptil jeg legger meg. bare det å ta av plaster,

bandasjer, fjerne sting, smøre på salve på et sår+++ jeg kan ligge å  vri meg i

gråt  og ikke få sove på mange timer  for jeg gruer meg så.

Så ja veldig bra jeg ikke hadde gjennom gått en biopsi prøve før for det var ikke

godt de måtte stikke en tykk nål  gjennom huden på halsen og få ut en liten

bit av skjoldbrusk kjertelen og de klarte det ikke første gangen  så da måtte

de prøve en gang til!! Ikke skulle jeg røre på meg og heller ikke svelge å ingentinge

av det er mulig når du ligger med en pute under halsen og hodet bakover i en

nedoverbakke nesten  og tårene triller.

Ferdig med marerittet var det inn å snakke med legen, noe jeg hadde veldig lyst til

etter det han hadde gjort, det eneste jeg husker han sa var jeg måtte ta med noen

neste gang jeg skulle inn og få svar på prøven.

Tanta mi ble med inn hentet meg på jobb også bar det inn på sykehuset IGJEN

og  Brystdiagnosisk senter synes fortsatt det er et rart navn for å sjekke noe i halsen.

Jeg husker ikke så mye annet at når vi kom inn til legen så var det

«du har kreft i skjold brusk kjertelen» og noe snakk om at jeg måtte opp

til Trondhjem å operere men heldigvis  holdt jeg på med  ansikt operasjoner

så vi fikk ordnet det  så jeg ble operert i Oslo. Da vi skulle gå  måtte vi jo innom

skranken å få  giroen på 350 kr , Stakkars tenk om vi hadde glemt det, og det jeg sa

høyt da og litt sur og oppgitt og forbannet var «TUUUSEN TAKK, betale for dårlig nytt!»

Etter legetimen måtte jeg ned å ta blodprøve da husker jeg at jeg ringte mamma

og overbringte dårlig hun begynte selv følgelig å  gråte,

datteren hadde fått kreft for  andre gang men, tante fikk ta resten for jeg klarte ikke.

Mamma og de hadde en snill nabo da som jobbet på aker sykehus som hjalp oss

så jeg ble lagt inn og operert ganske fort. (Hvertfall etter det jeg husker:-) )

Hele skjoldbrusk kjertelen ble operert vekk  og en stund senere var det tid for Jod kur

først måtte vi prate med en lege som vanlig  eneste jeg husker da det er at han sier

at jeg må ta en sprøyte i rumpa dagene frem over  og fra meg kommer det litt sånn forsiktig

«Jeg kan ikke få den i armen?» han gikk å hørte og det viste seg at det var greit

og  da var det en letta Benedicte som gikk videre opp til avdelingen!

Oppe på avd  fikk jeg et rom å en sykepleier skulle snakke med oss på slutten av samtalen

sa hun «da kan du ta av deg buksa å legge deg på sengen skal du få sprøyte»

fra en litt nervøs sta  Benedicte kom det «Jammen jeg fikk vite jeg kunne ta den i armen»

«du må ta den i rompa»  «nei jeg ska ha den i armen» og sånn gikk det vel et par ganger

men, seieren gikk nok til meg hehehe og fra mamma kom det «jeg har aldri sett det så sta» .

Men den JODén det er noe av det værste jeg har drukket i hele mitt liv!!

Nå har jeg ikke smakt  utgått melk med klumper i eller noe sånt altså men,

dette her smakte jo som  råttent utgått vann som noen hadde latt så ute i en tett flake

også helt oppi noe mer råttent,  helt pyton!!

Kom en positiv ting ut av det da i tillegg til at det tok knekken på kreften

og det var at jeg lærte å hekle.

Nå Går jeg på levaxin daglig og skulle ønske at jeg kunne spole tiden til bake

og  høre at legene sa at du kommer til å ha vansker med å gå ned i vekt eller noe

så kansje jeg hadde  vært flinkere og kunne holdt den sjokolade avhengigheten min!!

Ha en fin kveld videre allesammen :-D kos og klems